Meny
Ansvarlig arrangør: NHO Logistikk og Transport
Transportmønstre er i endring og en revolusjon er på gang innen dagligvarehandel, digitalisering av handel og nye leveringstjenester. Hvordan er det å drive bydistribusjon for de store bedriftene og hva er utviklingen i netthandel og nye leveringsløsninger? Hva betyr dette for forskningen på varelevering og pakkebokser og hva blir konsekvensene for trafikk, miljø og økonomi?
Pakkeautomater Daniel Pinchasik
Transport i et moderne samfunn, Marius
Netthandelstrender og deres påvirkning på Last-Mile, Victoria Ilich
Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen, TØI og Standard Norge
Fremvekst av nye konsepter for salg og distribusjon av varer og tjenester fører med seg endringer i transportmønstre og byr på nye utfordringer, særlig i byområder. Samtidig er forventningene til hvordan byer og nabolag skal være i endring. Ulike interesser som økonomi, arealbruk, trafikksikkerhet, miljø og bærekraft må veies mot hverandre. I denne sesjonen ser vi på hvordan nye samarbeidsformer, teknologisk utvikling og felles standarder er viktige brikker i å løse disse utfordringene.
Pakker og matvarer på døra i urbane og bilfrie nabolag, Anders Skauge
Roboter i det offentlige rom, Bjørn Brunstad
Bruk av automatiserte kjøretøy for varelevering i by – AUTOBY, Phillips Caspersen Weir
Mindre plass til bylogistikken. Trenger vi nye og reviderte lover, Toril Presttun
Ansvarlig arrangør: NHO Logistikk og Transport
Bransjen vokser og utvikler seg til tross for økonomiske nedgangstider. Hvilke tech-trender blir avgjørende for fremtidens hjemleveringsløsninger? Hvilke forventninger har selskapene til myndighetene, for å sikre en bærekraftig bransje? Møt de fremste lederne som forsyner deg lynraskt.
Dag 2 Helsingfors 1245-1345 WOLT, Joackim Schwartzbach
Kan teknologi redefinere urban mobilitet for en bærekraftig fremtid, Nora Rieber-Mohn Zoopit
Ansvarlig arrangør: TØI
Hurtigbåtene kjører på diesel, har ofte lavt passasjergrunnlag og regnes blant de dyreste og mest forurensende transportmidlene i kollektivtrafikken. Har myndighetene det nødvendige kunnskapsgrunnlaget i innfasingen av grønne hurtigbåtsamband? Hvem tar regningen for å gå fra dieseldrevne båter til nullutslippsfartøy, og har dette betydning for tilbudet?
Kan hurtigbåter frikjennes som «miljøversting», Jon Martin Kleven Godø
Nytt planleggingsverktøy for hurtigbåtsambandene, Levi Westerveld videopresentasjon
Vil nullutslipp endre hurtigbåtsambandenes ruter og ruteplaner, Kennet L Rødseth
Ansvarlig arrangør: SINTEF, Virke og Bane NOR
Klimagassutslippene fra godstransport øker. Sesjonen vil sette fokus på muligheter som finnes og barrierer som må reduseres for å få til utslippsreduksjoner i godstransporten.
Grønne korridorer for helhetlig godstransport, Asko Kai Just Olsen
Ansvarlig arrangør: Norsk Hydrogenforum
Hvorfor trenger vi hydrogen for å få nullutslipp i maritim sektor, hvordan bunkrer man og hva med hurtigbåtene?
Ansvarlig arrangør: KNA
Det har vært en stor økning i riksveiutbyggingen i Norge de siste årene. I 2022 ble det krevd inn over 14 milliarder kroner i bompenger, mens i 2023 havnet vi på ca. 15,2 milliarder. For inneværende år anslås en ytterligere økning. I denne sesjonen skal vi prøve å bli litt klokere på hvem som rammes mest av det økende bompengetrykket, hvilke konsekvenser det får og hva kan vi gjøre med det. Som innledning til den politiske debatten skal forskningsleder ved TØI, Askill Harkjerr Halse innlede om bompengers betydning for reisevalg og mulige avvisningseffekter som kan føre til flukt til sideveier. Generalsekretær, Børre Skiaker innleder omkring to undersøkelser KNA gjorde i 2023 om samme tema.
Hvem kjører omveier for å unngå bomstasjonene og hvordan forandrer det seg I dyrtid, Børre Skiaker
Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen og Nye Veier
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanserte juni 2023 revidert veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Veilederen har betydelig innvirkning på konsekvensanalyser i transportsektoren, og det er et klart fokus på kvantifisering og verdsetting. Denne sesjonen handler om håndtering av konsekvenstema som fram til nå ikke har blitt prissatt. Hvordan vil transportsektoren og andre myndigheter håndtere disse konsekvensene framover? Blir det større omlegginger eller bare mindre justeringer?
Naturregnskap for veiprosjekter, Håvard Hjermstad-Sollerud
Revidert DFØ-veileder Nils-Arne Rye Krøtø
Revisjon av V712 i lys av ny veileder, Jon Simen Mangset
Bør alt verdsettes i kroner. Noen prinsipielle betraktninger, Karine Nyborg
Ansvarlig arrangør: Opplysningsrådet for Veitrafikken OFV
En rekke ulike veibrukere deltar for å peke på konflikter, utfordringer, hull i regelverk og mulige løsninger sett fra sine ståsted. Målsettingen er å tydeliggjøre behovet for samspill og forståelse om at veien må deles for alle transportformål og transportformer. Først vil innlederne dele kunnskap og erfaring, og deretter vil alle samtale om konflikter kan la seg løse.
Når veien er arbeidsplassen, Terje Draugsvoll
Om gjennomsnittsbilen, Øyvind Solberg Thorsen
Veier er veien til bærekraftige samfunn, Eline Oftedal
Hva gjør vi når det verste har skjedd. Kollegahjelpen NLF, Guttorm Tysnes
Ansvarlig arrangør: Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport
For å innfri våre transport- og klimamål må vi transportpolitikken sørge for at vi langt større grad enn i dag reiser sammen, og deler på transportmidlene. Vi vet mye om hva som virker. Flere byer har signert byvekstavtaler og har de siste årene opplevd en kraftig forbedring av kollektivtilbudet. Eksempelvis i Trøndelag har AtB hatt kraftig vekst de siste årene gjennom utvidelse av tilbudet, forenkling og samordning med jernbane. Hele landet trenger mer av dette, men utfordringen er at en slik satsing er kostbart. Derfor trenger vi blant annet et nasjonalt kollektivløft i ny Nasjonal transportplan, som kan gi forutsigbarhet og handlingsrom til betydelige utvidelser av kollektivtilbudet over hele landet, og få flere til å la bilen stå.
Slik har vi fått flere til å reise kollektivt, Grete Fuglem Tennås
Samfunnsgevinster av økt satsing på kollektivtransport, Jørgen Aarhaug
Ansvarlig arrangør: Kollektivtrafikkforeningen og TØI
Skal vi lykkes i å få utslippene fra veitrafikken ned må flere over på kollektivtransport, sykkel og gange. Flere eksperimenter med både gratis kollektivtransport og ulike pris- og takstsystemer er testet ut. Har tiltakene hatt noen effekt på bilbruk? Passasjerundersøkelser viser at frekvens, færre bytter og tilgjengelighet teller mer enn pris. Kollektivtilbudet finansieres i stor grad av billettinntekter, så vil de klare å opprettholde et godt tilbud?
Ny betalingsmodell for kollektivtransport i Rogaland, Morten Nesvik
Ny billettløsning med avstandsbasert takst Edith Nøkling
Rimeligere og bedre tilbud, Ole Remi Hausner
Effekter av takstendringer over tid, Nils Fearnley
Eksperiment blant Ruters passasjerer – uttesting av rabatterte billetter, Fredrik A Gregersen
Ansvarlig arrangør: VY og Jernbanedirektoratet
Hva slags togtilbud til Sverige, Danmark og videre til kontinentet er mulig på de skinnene vi har? Og vil turister og forretningsreisende ta toget om reisen er behagelig, men lang? Det er ingen mangel på visjoner for ny jernbaneinfrastruktur mellom Norge og nabolandene, men ny infrastruktur er dyrt, og ligger uansett langt fram i tid. Hvilke realistiske muligheter har vi på kort og mellomlang sikt?
Kommersielle muligheter fra Vys Perspektiv Linda Kragseth
Mulighetsstudie Oslo – Gøteborg, Bente Bukholm
Effekter av takstendringer og gratis kollektivtransport, Nils Fearnley
Ansvarlig arrangør: Nordic Edge
Kjøretøy som ikke trenger sjåfør åpner muligheter for et felles mobilitetssystem der bestillingstransport i samspill med høykapasitets kollektivtransport kan revolusjonere bevegelsesfriheten for folk uten tilgang til bil, og sterkt redusere antall kjøretøy og areal som settes av til parkering og veiformål. Men autonome kjøretøy gjør det også billigere og behageligere å kjøre. Det kan resultere i uheldige effekter som økt byspredning og bilbruk. I denne sesjonen ser vi på tidslinja for når autonome kjøretøy vil være tilgjengelige, mulige samfunnsgevinster- og problemer. Hva skal til for at den nye teknologien vil gi oss bedre byer, løse klimautfordringene i transportsektoren og gi oss bedre liv?
Midlertidigeav- og påstigningsområder Arild Tjomsland
Hvordan ønsker vi at den autonome fremtiden skal se ut, Bernt Sverre Mehammer
Kartlegging av reisemønsster for syklister v mobilteknologi, Børge Bang
Ansvarlig arrangør: Statens vegvesen og SINTEF
Det er ofte etterspurt samordnet transportdata og reisedata til analyseformål på strategisk nivå. Nasjonal reisevaneundersøkelser (RVU) er ofte brukt som en del av kunnskapsgrunnlaget om reisevaner og mobilitet. Ny teknologi for datainnsamling og nye metoder i sammenstilling av data gir rom for nye muligheter for å forberede kunnskapsgrunnlag til strategisk planlegging. Hvor langt har vi kommet med å gi bedre innsikt til reisevaner og mobilitet i beslutningsgrunnlaget?
Død og penger gir bedre kvalitet Kyrre Gran
Konsekvenser av 0-vekstmålet for Trondheim, Terje Simonsen
Nasjonal reisevaneundersøkelse Oskar Kleven
RVU og samfunnsmålene Mathias Midbøe
Å måle nullvekst, utfordringer og muligheter Jørgen Aarhaug
Analyser av tilgjengelighet og mål for reisevaner, Marte Mariussen
Ansvarlig arrangør: SINTEF og Statens vegvesen
Nye digitale løsninger åpner muligheter for ny kunnskap om reisevaner. Hvordan kan vi supplere tradisjonell RVU ved bruk av nye datakilder? Hvilke muligheter ligger i ulike datakilder og nye analysemetoder?
Nye datakilder reisevaner, asistobe
Reell Innsikt krever flere datakilder, Hvattum
Unik innsikt om nordmenns reisevaner fra mobilnettet, Tom Henriksen
Aksept for sporing, Gunhild Svaboe
Kartlegging av reisemønster for syklister ved bruk av mobilteknologi, Børge Bang