Det er de senere årene gjennomført omfattende reformer innen samferdselssektoren. Men sektoren er fortsatt inndelt etter transportformer og ikke transportbehov. Det betyr at veisektoren har sine enheter – jernbane, luftfart og sjø har sine. Dette er en inndeling arvet fra forrige århundre basert på at selve konstruksjonen av infrastrukturen var kjernekunnskapen hos de statlige organene.

Dagens utfordringer derimot, handler om reisevaner, samspill mellom ulike typer transportmidler, ny teknolog og nye transportmidler, styring og overvåking, prising av tjenestene og arealplanlegging.  

Er tiden inne for å se på organiseringen av sektoren på nytt – inkludert hvordan Nasjonal transportplan fungerer som planverktøy?